Gratulerer med dagen kamerater! 

I dag markerer vi arbeidernes internasjonale kampdag. 

Denne dagen markerte vi i Norge for første gang i 1890. 

Den gangen var det 8 timer arbeidsdag som var det sentrale kravet. Men, dette kravet skulle ikke bli nedfelt i loven før nesten 30 år senere. 

Den industrielle revolusjonen hadde gjort forbruksvarer billig. Men kun billig for storskala produksjon. Etterhvert som bøndene ble flere var mange nødt til å dra til byen for å finne jobb i slik storskala produksjon. Siden de billigste varene vinner på markedet var bedriftseierne nødt til å redusere lønningene. Her har vi opphavet til hele denne bevegelsen vi markerer i dag. For det oppsto en ny klasse i Norge på 1800 tallet. Proletariatet. De som ikke eide annet en sin egen arbeidskraft. 

Den sosialdemokratiske bevegelsen var optimistisk og hadde tro på gradvis reform frem til sosialismen. Men så kommer det krigsutbruddet som kommunister hadde spådd. 1914, første verdenskrig er i gang i Europa og sosialdemokratene svikter arbeiderklassen ved å støtte krigen. 

Nå vokser det frem en revolusjonær tenkning over hele Europa. Østfronten av krigen avsluttes når kommunistene i Russland tar makten gjennom revolusjon. Dette var til enorm begeistring i Norge. Arbeiderne hadde opprettet sin egen stat! 

Samtidig som arbeiderne var i begeistring og kampklare var kapitalistene og staten livredd for om dette kunne spre seg til Norge. I 1918 opprettes revolusjonære norske arbeiderråd slik som i Russland, og kommunistene får ledelsen i Arbeiderpartiet. Det var også økende grad av streik i landet ettersom det var dyrtid og krise. 

Året etter, 1919, får vi gjennomslag for kravet om 8 timer arbeidsdag. 

Sosialdemokratene liker å feire gjennomslagene de innførte for mange titals år siden. På tross av at det var revolusjonære som sikret det viktigste kravet. 8-timer arbeidsdag. Sannheten er at sosialdemokratene historisk har vært et kompromiss. Fordi man trenger et mildere alternativ til kommunistene. I dag finnes ingen sosialdemokratisk bevegelse. Nettopp fordi de ødela den kommunistiske revolusjonære bevegelsen. 

I dag går vi inn i farlige tider. Det er uro i verden og økonomisk krise ligger rett rundt hjørne. Da trenger vi også en ny kommunistisk bevegelse. En bevegelse av mennesker som erklærer at de vil dedikere sitt liv, og all sin kraft, til menneskehetens frigjøring. 

I dag snakker jeg som leder for Ungkommunistene i Norge. Det er oss unge som må gripe fremtiden. Vi må våkne opp fra det meningsløse livet som dagens samfunn tilbyr. Vi må vokse opp og ta ansvar for samfunnet vårt som helhet. Vi må ta alvorlig de spørsmål som ikke har blitt tatt alvorlig på 100 år. Historien er ikke over. 1. mai er en kampdag.

Takk for meg.