Kamerater,

gratulerer med dagen! Nylig tok lederen i KrFU til orde for å avskaffe 1. mai som fridag. Hun mente at dagen ikke lenger er samlende, og at den er blitt politisert! Hva har hun lært på skolen? Lærte hun at dagen er en nasjonal kosedag der vi skal gå rundt å klappe hverandre på ryggen? Vi som står her vet at 1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag, en dag der arbeiderklassen fremmer sine krav og interesser som arbeidsfolk.

At kampdagen trengs er den pågående streiken i hotell og restaurantbransjen et bevis for. 19. april gikk organiserte ansatte til streik etter at det ikke ble enighet i lønnsoppgjøret. Totalt er 2668 ansatte i 185 bedrifter tatt ut, og her i Bergen er 840 ansatte ved hoteller, kantiner og serveringssteder i streik. De streikende har to krav: Å få en lønn å leve av og å ha trygghet ved sykdom, dvs. at sykepengene kommer på konto i tide. Disse er blant de lavest lønnede i arbeidslivet, med en betaling man kan overleve på, men knapt nok leve av. Nå får de faktisk utbetalt mer i streikebidrag enn det de har i ordinær lønn!

La det være helt klart: Dette er en rettferdig streik som Norges Kommunistiske Parti gir sin fulle støtte!

Arbeiderkamp og organisering er nødvendig for å få gjennom våre rettferdige krav. Situasjonen er at arbeiderklassen har fått en stadig mindre del av det overskuddet som skapes i bedriftene. Det er snakk om mye penger for en vanlig arbeider. En industriarbeider skulle hatt 60.000 kroner mer i lønn i 2025, hvis lønnsandelen hadde vært 80 prosent, som den var for ti år siden.

Dette forteller oss at fagbevegelsen har vært altfor kompromissvillig, altfor innstilt på klassesamarbeid, og ikke på klassekamp. Vi er flertallet! Vi har makt når vi står sammen. Streik er vårt våpen, og vi må ikke være redd for å ta en rettferdig streik!

På denne kampdagen skal vi heller ikke glemme de som står utenfor arbeidslivet, de som vil forsørge seg selv, men som av ulike årsaker ikke finner en arbeidsgiver som vil ansette dem. Mye av arbeidsledigheten i Norge er skjult i andre statistikker. Tall fra Nav viser at 20,5 % i aldersgruppen 20 til 66 år, hverken er i arbeid eller i utdanning. Det er hver femte person! Dette er et svik mot dem det gjelder. Mange blir presset over på uføretrygd, selv om de har arbeidsevne og ønsker å jobbe.

Arbeid gir langt mer enn bare lønn, arbeid gir mening, det gir fellesskap og det gir læring og utvikling. Arbeidsmarkedet er i dag en kynisk ulikhetsmaskin som stenger folk ute og skaper sosial nød. Vi vet at markedet aldri kan avskaffe ledigheten, det er det bare et sosialistisk økonomisk system som kan.

De lavtlønnede streikende kjenner dyrtida på kroppen. Det gjør også lønnsmottakere med en gjennomsnittlig inntekt. De er alle prisgitt et marked der boligprisene og leieprisene hvert år stiger mye mer enn lønningene, og der vanlige lønnsmottakere må bruke stadig mer av lønnen på å bo. Gjennomsnittsprisen for en bolig i Norge var nesten 5 millioner kr. ved utgangen av mars.

Boligprisene har gjort nordmenn til et folk av gjeldsslaver! Vi ligger i verdenstoppen når det kommer til privatgjeld. Mange er i en farlig gjeldsspiral med store boliglån kombinert med dyre forbrukslån. Er det slik vi skal ha det i verdens rikeste land, med et bugnende oljefond som spekulerer med vår felles formue på verdens børser? Er det virkelig ikke en bedre måte å sikre en livsnødvendighet som det bolig er?

Dagens boligmarked er det bare banker og spekulanter som er tjent med. Kun de med høy fast inntekt, som mottar økonomisk støtte fra familie, eller har arvet penger, har råd til inngangsbilletten på boligmarkedet. Store grupper stenges ute, og er prisgitt et leiemarked helt ute av kontroll.

Norges Kommunistiske Parti sier at bolig er en menneskerett og et samfunnsansvar. Vi trenger en sosial boligpolitikk! Vi trenger en boligpolitikk som tjener folket, og ikke bankene og spekulantene. For å sitere bare en linje av mannen som står på sokkel bak meg her: "Finnes her nød og sult, skyldes det svik". Kall det «urettferdig fordeling», eller dårlig politikk, det er uansett et uttrykk for at politikken som føres ikke er i interessene til vanlig folk.

Et om mulig enda støtte svik er Regjeringens (og Stortingsflertallets) kraftpolitikk, som er en katastrofe for folk og industri! Hvordan er det mulig å gjøre norsk strøm til Europas dyreste? 18. april meldte nettsiden Europower.no at norske strømpriser ligger skyhøyt over resten av Europa. Fire av de fem norske prisområdene ligger på Europa-toppen. Det koster 12 øre å produsere én kWh i Norge. Nå har vi fått strømpriser som er 12 ganger så høy som den norske produksjonsprisen.

Årsaken er beslutningen om å gjøre norsk vannkraft til en salgsvare som omsettes på det europeiske kraftmarkedet. Norges naturlige fortrinn - vannkraften - som bygget norsk industri og sikret folket lave priser i det kalde Norge, er ved overlagte politiske beslutninger ofret for å tilfredsstille EUs interesser.

"Norgespris" er en bløff. Det betyr bare at fellesskapet subsidierer prisen over skatteseddelen. Markedskreftene styrer uansett.

Norges Kommunistiske Parti vil oppheve Energiloven, dvs. redefinere strøm fra vare til grunnleggende infrastruktur. Vi vil frikoble det norske strømmarkedet fra NordPool og EUs strømmarked, slik at strømprisen i Norge ikke påvirkes av strømprisen i EU.

Under dagens økonomiske system er det markedet som bestemmer over folks liv, et system som tjener en privilegert elite og finanskapitalen. Norges Kommunistiske Parti mener at det er mulig å bygge et mye bedre samfunn. Det samfunnssystemet som er bygd på pengemakt, og som skaper økonomiske og sosiale forskjeller, vil vi erstatte med et samfunn bygd på folkemakt, på fred og solidaritet, på rettferdig fordeling og et utvidet økonomisk demokrati og folkestyre. 

1. mai er den internasjonale kampdagen. Vår kamp er ikke en kamp mellom stater, det er en kamp mellom klasser. Den norske arbeiderklassen har felles interesser med arbeiderklassen internasjonalt. Kapitalen har åpnet opp for fri flyt, reguleringer er bygd ned eller fjernet helt. Politisk makt er flyttet fra folkevalgte nasjonale organer og over i overnasjonale. Politisk makt er avskaffet til fordel for markedsstyring. Alt for å tjene finanskapitalens interesser.

Det pågår nå et historisk skifte i geopolitikken. Mer enn 500 år med vestlig imperialisme og dominans går mot slutten, det vi er vitne til nå – i form av angrepskrigen mot Iran – er et uttrykk for USA-imperiets krampetrekninger. Imperialistenes kamp om markeder gir seg konkrete utrykk i en serie med kriger. Fordi vi er alliert med imperialistmakten USA har Norge de siste tiårene deltatt i en lang rekke av dem. Vi deltok i den folkerettsstridige angrepskrigen mot Jugoslavia, vi kriget skulder mot skulder med USA i Afghanistan i 20 år, vi har deltatt i okkupasjonen av Irak, vi tok en lederrolle i bombingen og ødeleggelsen av Libya, vi har støttet og trent islamistiske militser i Syria, og vi blir stadig mer involvert i krigen i Ukraina.

Regjeringen Støre er tydelig i sine prioriteringer: Milliardene flyttes ut fra fellesskapets kasse og ned i lommene til våpenindustrien, mens befolkningen skremmes til å akseptere ranet. Regjeringens hovedprioritering er å holde NATO-krigen i Ukraina gående, samtidig som vi skal kjøpe 5 nye fregatter, 6 nye ubåter, 28 nye skip, langtrekkende missiler, utplassere en ny brigade i Finnmark osv. Dette skal koste oss 1750 milliarder kroner frem mot 2040. Denne politikken har hatt full støtte blant alle partiene på Stortinget, også de såkalte «venstrepartiene».

Den massive opprustningen vi har sett de siste årene, drevet frem av NATO-landene, er en enøyd tro på at kun overlegen militær styrke gir sikkerhet. Samlet disponerer NATO ca. 55% av verdens militærbudsjetter. Men det er altså ikke nok til å gi oss sikkerhet. Vi må bevilge mer.

Norges Kommunistiske Parti sier nei til denne politikken. Vi stiller oss sammen med arbeiderklassen internasjonalt, som har felles interesser i å stoppe krigene.

USAs kriger er det konkrete uttrykket for den vestlige imperialismen. Som alliert med USA har Norge stilt seg på feil side av historien, på parti med undertrykkeren og mot de undertrykte. NATO er den vestlige imperialismens militære maktapparat.

Norges Kommunistiske Parti har forstått dette helt siden opprettelsen av NATO i 1949.

Samtidig må vi si opp den bilaterale avtalen med USA, som gir amerikanerne adgang til å etablere seg militært inne på 12 norske forsvarsanlegg, bl.a. på Haakonsvern her i Bergen. Disse basene er en trussel mot norsk suverenitet og sikkerhet.

Derfor sier vi: Norge ut av NATO! Si opp baseavtalen med USA!

Vi står opp mot krigskreftene og gir vår fulle støtte til arbeiderklassens rettferdige kamp – i Norge og internasjonalt!