Vet du forresten hvorfor lokallagets offisielle navn er Bergens Arbeiderparti av Norges Kommunistiske Parti? I Bergen har NKP en helt spesiell historie, og her får du den i korte trekk.

Om den historiske bakgrunnen

Den russiske revolusjonen i 1917 representerte et vannskille for kommunistiske og sosialistiske partier over hele verden. En konsekvens var at det på en kongress i Moskva 4. mars 1919 ble stiftet en ny kommunistisk internasjonale – Komintern. Komintern, eller Den tredje internasjonale, skulle være en sammenslutning av kommunistiske partier i alle land, til et enhetlig kommunistisk verdensparti. Fra det norske Arbeiderpartiet møtte Emil Stang, nærmest som observatør. Det ble bestemt at Internasjonalen skulle ledes av en eksekutivkomite med sete i Moskva.

Den radikale fløyen i Arbeiderpartiet hadde vunnet makten i partiet i kjølvannet av første verdenskrig og landsmøtet i 1919 besluttet å melde Ap inn i Komintern. Sommeren 1920 ble Kominterns 2. kongress avholdt, med partier fra 41 land tilstede. Ti norske representanter møtte. Nå gjaldt det å forme organisasjonen med sikte på å drive revolusjonen videre til nye land, og sikre Komintern handlekraft og styrke.

Lenin utformet derfor 21 betingelser for at et nasjonalt parti kunne bli tatt opp som medlem i Komintern. Hensikten var å ta et oppgjør med, og å luke ut, reformistiske krefter, og å sikre et revolusjonært grunnlag. En av betingelsene var at alle partier som ville tilhøre den kommunistiske Internasjonale måtte bære navnet: Det kommunistiske parti i det og det land (avdeling av den 3. kommunistiske Internasjonale). Lenins betingelser for at et parti kunne tilslutte seg Komintern er i ettertid gjerne omtalt som «Moskva-tesene».

Komintern bygde på demokratisk sentralisme, noe som skulle sikre en sterk front utad. Det betydde at et nasjonalt parti måtte respektere og følge avgjørelsene som Komintern fattet. Kominterns 2. kongress trakk opp en kommunistisk politikk bygd på marxismen, og videreutviklet av Lenin og bolsjevikenes revolusjonære erfaringer. Mens Arbeiderpartiet baserte seg på kollektiv tilslutning fra fagforeningene, var det kommunistisk parti av Lenins type et eliteparti bygget på personlig, individuelt medlemskap. Denne nye typen kommunistparti skulle være et sammensveiset revolusjonært kampparti, med klar front mot høyresosialister, og mot en opportunistisk sentrisme som hadde bredt seg i europeisk arbeiderbevegelse.

Arbeiderpartiet bryter med Komintern

Disse betingelsene skapte krise i det norske Arbeiderpartiet. Den høyresosialistiske opposisjonen anså dem som uakseptable. Sentrumsfløyen, under ledelse av LOs formann, rygget også tilbake og forsøkte å finne en plattform for å manøvrere partiet ut av Komintern. Men også venstrefløyens ledelse slo sprekker. Martin Tranmæl fremmet forslag om at AP skulle gå ut av Internasjonalen og søke om å få status som «sympatiserende organisasjon». Partiformann Kyrre Grepp ville heller forhandle om å få reservasjoner mot en rekke av betingelsene.

Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte trådte sammen 2.- 4. november 1923. Den Kommunistiske Internasjonales eksekutivkomite var representert på landsmøtet. Den avslo alle forsøk på å reservere seg mot noen av Lenins betingelser for medlemskap i Komintern. Resultatet var at landsmøtet med 169 mot 103 stemmer vedtok å melde Arbeiderpartiet ut av Den Kommunistiske Internasjonale.

Etter at landsmøtet hadde avvist kravene om at Arbeiderpartiet «lojalt skulle underkaste seg Internasjonalens beslutninger», ble partiet ekskludert fra Komintern.

Norges Kommunistiske Parti stiftes

Norge skulle likevel få et kommunistisk parti tilsluttet Komintern. Mindretallet forlot umiddelbart landsmøtet etter at avstemmingen var unnagjort. Dagen etter, søndag 4. november klokken 2, holdt de møte i Kristiania Østre Arbeidersamfund i Grønlandsleiret 26. Her ble Norges Kommunistiske Parti (NKP) stiftet.

Om partiets navn ble det vedtatt følgende: «Det Norske Arbeiderparti fortsetter heretter sin virksomhet under navnet Norges Kommunistiske Parti, avdeling av Den 3. Internasjonale. Landsmøtet henstiller til alle avdelinger å endre sitt navn i overensstemmelse hermed.»

Landsmøtets viktigste vedtak var et «Opprop til det arbeidende folk i Norge» der man redegjorde for bruddet, retningslinjer for partiets organisatoriske oppbygning, og et aksjonsprogram der man formet partiets nærmeste krav.

Bergens Arbeiderparti av Norges Kommunistiske Parti

Alle de ni representantene fra Bergen brøt med Arbeiderpartiet og deltok i stiftelsen av NKP. Kommunistene utgjorde flertallet i Arbeiderpartiet flere steder, bl.a. i Laksevåg (egen kommune) og i Odda.

Bergens Arbeiderparti vedtok med 148 mot 6 stemmer å slutte seg til Norges Kommunistiske Parti. Medlemsmøtet i Bergens Arbeiderparti 11. november vedtok at partiet skulle bli stående i Den kommunistiske Internasjonale.

Bergen og Vestland ble en sterk bastion for kommunistene i fortsettelsen. Medlemstallene pr. 1. januar 1924 viste at partiet hadde 1.000 medlemmer i Bergen (dobbelt så mange som i Oslo), 800 medlemmer i resten av Hordaland, og 350 medlemmer i Sogn & Fjordane.

Stortingsvalget i 1924 ble en knusende seier for NKP i Bergen. Vi fikk 12.838 stemmer (30,3%), høyresosialistene i Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (NSA) fikk 4.559 stemmer, mens Arbeiderpartiet kun fikk 829 stemmer. Hovedårsaken var nok at Norges Kommunistiske Parti fullstendig dominerte byens arbeiderbevegelse etter det dramatiske bruddet.

NKP i dag

Historien viser at folk slutter opp om NKP i krisetider. 2. verdenskrig, der kommunistenes tok en ledende rolle i motstandskampen, førte til et brakvalg ved Stortingsvalget i 1945. NKP fikk 11,9% av stemmene og 11 stortingsrepresentanter.

I dag er Norges Kommunistiske Parti alene på venstresiden i å holde fast ved marxismen som ideologisk grunnlag. Vi bygger videre på erfaringene som Lenin, bolsjevikene og Sovjetunionen gjorde seg. Men vi stopper ikke der. Vi ser med spenning på utviklingen i land som gjennom praksis viderefører marxismen-leninismen i vår tid, som Kina og Vietnam.

Marxismen er ikke størknet materie, men i konstant utvikling. Som det eneste systemkritiske partiet i norsk politikk har NKP en viktig funksjon. Mens partiene på den norske venstresiden har tatt sjumilssteg mot høyre, og i dag støtter NATO-imperialismen aktivt gjennom «forsvarsforliket» og proxy-krigen i Ukraina, står NKP stødig i kampen mot imperialisme og krig. Vi er de eneste som sier høyt og tydelig «En annen verden er mulig: Sosialismen!».

Kilder:

Norges Kommunistiske Partis historie, bind 1 (1963)

«En historisk dag. s. 4-5. 50 år i kamp: Norges kommunistiske parti 1923-1973»
https://nkpmn.org/Historiesidene/pionertida/NKPStiftelsesdagen.html

Øyvind Aasmul «Det dramatiske bruddet i Arbeiderpartiet i Bergen», Bergens Tidende 23. november 2023
https://www.bt.no/byliv/i/0Q6Wj0/da-kommunistene-vant-arbeiderpartiet-i-bergen